Jeg tenker at de erfaringer vi så langt har høstet fra covid-19-nedstengningen kan medvirke til at Norge likevel skulle ha utsikter til i nå bærekraftmålene i 2030.
De fleste av oss erkjenner vel at fortsatt forbruksøkning og velferdsutvikling etter modellen for gjenreising av landet etter 2. verdenskrig neppe er forenlig med å nå målet om reduksjon i CO2 -utslippet/global oppvarming.
 
Vi som har viet vårt yrkesaktive liv til oppbygging av avfallssektoren i Norge de siste 30 årene har sett konsekvensen av den sterkt økende avfallsmengden på nært hold og som har kommet til tross for myndighetenes spådommer om avfallsreduksjon som følge av innførte kildesorterings-løsninger, økt ombruk og materialgjenvinning. Jeg er derfor stolt av de ordningene en samlet avfallsbransje har fått til innenfor offentlig og privat sektor og som også viser seg tilpasningsdyktige innenfor myndighetenes rammer og målsetting.
 
De største utfordringer ligger i dagens samfunnsmodell med markedsøkonomi og kommersialisering naturlig nok tilpasset oss «forbrukere» og som har bidratt til den velferdsutvikling vi har sett de siste 75 årene. Dette innebærer vi utsettes for reklame og kjøpepress og jeg undres over at for mange er uttrykk og design på emballasje og produkt et viktig kjøpskriterium mens funksjonalitet, kvalitet og levetid ikke er så viktig? I disse covid19 tider tenker jeg at vi står foran en kursendring der vi som forbrukere blir mer forsiktig med pengebruken og i større grad etterspør produkter med kvalitet og med funksjonalitet som varer i mange år og ikke minst lar seg reparere for ytterligere å forlenge levetiden frem til kassering.

Vi som har viet vårt yrkesaktive liv til oppbygging av avfallssektoren i Norge de siste 30 årene har sett konsekvensen av den sterkt økende avfallsmengden på nært hold og som har kommet til tross for myndighetenes spådommer om avfallsreduksjon som følge av innførte kildesorterings-løsninger, økt ombruk og materialgjenvinning

Til min store glede ser jeg at det nå etterhvert dukker opp flere tilbud på ombruksprodukter både ved de mange kommunale gjenbruksstasjonene, i bruktbutikker og på internett. Det ser ut som folk flest nå blir mer bevisst på gleden det er å oppleve at brukte gjenstander får nytt liv med funksjonalitet og patina i skjønn forening. For min egen del har jeg i lengere tid hatt gleden av i vandre rundt på bruktmarkeder både i Norge og i utlandet og ved et av Nord-Europas største loppemarkeder, Bazar Na Kole i Warszawa, finner jeg stadig lopper med skjel som jeg tar med til Norge. Det siste var to kull- og koks-konter i messing fra 50- 60 tallet som dag brukes til å frakte ved til mine to rentbrennende ildsteder.
 
v/Søppelveteran
Harald A. Damhaug