Enkle tiltak for å oppnå rettferdig fordeling av gebyr

Mange innbyggere er ikke bare opptatt av at renovasjonsgebyret skal være lavt, men også rettferdig. Det er vanskelig å akseptere en betaling for et tilbud dersom naboen slipper. På gjenvinningsstasjoner der det ikke er kundebetaling eller registrering, ser en ofte irritasjon blant lokalbefolkningen over det som kundene oppfatter som snikere (næring eller kunder utefra).
 
Det er vanskelig å få millimeterrettferdighet på et renovasjonsgebyr, spesielt ser en dette i forbindelse med hytterenovasjon der det i dag ofte er lite tilrettelagt for at kunden betaler etter mengde. En del selskap har differensiert etter f.eks. standard på hytte/tilkomst, men også dette blir diskutert om det er rettferdig og innenfor prinsippet om at forurenser skal betale.
 
Et forhold som ikke så ofte kommer frem er hus/hytter som det ikke kreves betaling for eller det kreves feil betaling. Dette kan skyldes dårlig oppfølging fra kommunen/renovasjonsselskapet, men det kan også skyldes at huset/hytten er tatt i bruk uten de rette tillatelser. Ved gjennomgang av databaser til kommuner/renovasjonsselskap finner vi svært mange som bruker hytten som bolig og som betaler renovasjon for hytte. Vi finner også mange hytter (og noen boliger) som bare har igangsettingstillatelse, men som tydelig er i bruk.
Dersom en har en litt komplisert gebyrstruktur eller mange ulike gebyr, vil en også kunne avdekke forhold som er inkonsistente. En grundig vask av kundedatabasen opp mot eiendomsregisteret (og andre tilgjengelige data) er ofte svært lønnsomt. En får økt inntektsgrunnlaget uten å øke gebyret og får samtidig mer rettferdig fordeling av gebyr.